I norsk kunsthistorie finnes det mange sterke navn, men få har en så dramatisk og visjonær tilnærming til landskapet som Peder Balke (1804–1887). Han var bondesønnen fra Hedmark som dro nordover og lot seg trollbinde av det arktiske lyset, de mørke fjellene og det uendelige havet. Med sine ekspressive og ofte nesten moderne malerier var han en pioner – lenge før abstraksjonen fikk sitt gjennombrudd.

Fra husmannsplass til kunstnerliv

Peder Balke ble født på Helgøya i Mjøsa i 1804. Han vokste opp under enkle kår, men viste tidlig talent for maling. Etter hvert fikk han kunstutdanning i Christiania (Oslo) og København, og kom inn i det kunstneriske miljøet som da var sterkt preget av nasjonalromantikken.

Det som virkelig formet Balke, var likevel hans reise til Nord-Norge i 1832. Der møtte han et landskap som skulle prege hele hans kunstnerskap: stormfulle kyster, dramatiske fjellformasjoner og det magiske arktiske lyset.

Maler av det sublime

Balkes malerier skiller seg ut ved sin voldsomme stemning og sterke kontraster. Han brukte ofte mørke toner – dype grå, blå og svarte – som ble brutt av lysglimt fra måne, nordlys eller sol gjennom skyer.

Hans kunst var ikke ment som nøyaktige naturskildringer, men som følelsesbilder av naturens storhet og menneskets litenhet. På dette punktet står han nær romantikkens idé om det sublime: naturens kraft som både fascinerer og skremmer.

Stetind – Norges nasjonalfjell i maleriet

Blant Balkes mest ikoniske motiver finner vi Stetind, det dramatiske fjellet i Nordland som i dag kalles Norges nasjonalfjell. Han malte fjellet flere ganger, men to versjoner skiller seg spesielt ut:

• “Stetind med bjørk” (1864): Her setter Balke en enslig bjørk i forgrunnen, et symbol på naturens skjørhet mot det mektige fjellet. Bjørken er liten og bøyd, mens Stetind reiser seg majestetisk bak, badet i et sterkt, nesten overjordisk lys. Kontrasten skaper et bilde av både styrke og sårbarhet.

• “Stetind i tåke” (1864): I denne versjonen lar Balke fjellet forsvinne delvis inn i dis og skyer. Lyset spiller dramatisk mot fjellveggen, mens tåken gir motivet en drømmeaktig, nesten mystisk stemning. Maleriet er mindre naturalistisk og mer visjonært, og mange har trukket paralleller til senere modernistiske uttrykk.

Gjennom disse verkene løftet Balke Stetind fra et geografisk sted til et symbol på den norske naturen selv – mektig, mystisk og evig.

Anerkjent – og glemt

Balke fikk en viss anerkjennelse i sin samtid, blant annet ble han invitert til å male for den franske kongen Louis-Philippe etter å ha stilt ut i Paris. Likevel levde han ikke hele livet som en etablert kunstner.

På 1840-tallet vendte han tilbake til Norge, og etter hvert trakk han seg mer og mer bort fra kunstmarkedet. Han engasjerte seg i sosiale prosjekter, blant annet som initiativtaker til Balkeby, et boligprosjekt for arbeidere i Christiania.

Fordi han sluttet å male i stor stil, ble han lenge et litt glemt navn i norsk kunsthistorie.

Gjenoppdagelsen av Balke

På 1900-tallet ble Balke gradvis gjenoppdaget, og i dag regnes han som en av de mest unike skikkelsene i nordisk kunst. Hans ekspressive penselføring og forenklede former gjør at mange har kalt ham en forløper for modernismen.

I 2014 åpnet en stor retrospektiv utstilling av hans verk på National Gallery i London, og året etter ble utstillingen vist i Metropolitan Museum of Art i New York. Internasjonalt har han blitt hyllet som en visjonær kunstner som var langt forut for sin tid.

Hvorfor Balke treffer oss i dag

I en tid der klimaendringer og naturens sårbarhet står høyt på dagsordenen, får Balkes kunst en ny resonans. Hans malerier minner oss om naturens kraft og storhet – og menneskets skjørhet i møte med den.

Det er også fascinerende hvor moderne hans malerier kan se ut, selv om de ble laget på midten av 1800-tallet. Hans dristige bruk av lys, form og stemning gjør ham til en kunstner som føles både klassisk og samtidsaktuell.

Tips: Ønsker du å oppleve Balke? Besøk Nasjonalmuseet i Oslo, som har en egen sal dedikert til hans verker, inkludert hans tolkninger av Stetind. Å stå foran disse maleriene gir en opplevelse av naturens kraft som fortsatt føles overveldende i dag.