Når man snakker om byggingen av en norsk nasjonal kunsttradisjon på 1800-tallet, er Erik Werenskiold (1855–1938) et navn man ikke kommer utenom. Som maler, illustratør og kunstkritiker bidro han til å definere hvordan nordmenn oppfattet både seg selv og naturen rundt seg. Han var en realist med et skarpt blikk for detaljer – men også en kunstner som forsto verdien av fortelling, folkekultur og nasjonal identitet.

Fra Aker til Paris

Werenskiold ble født i Eidskog, men vokste opp i Aker utenfor Kristiania (dagens Oslo). Som ung var han sterkt opptatt av naturen, og etter hvert begynte han på Den kongelige tegneskole. På slutten av 1870-tallet dro han til München og senere til Paris – den tids viktigste sentra for kunstnerisk utvikling.

I Paris ble han kjent med den franske friluftsmalingen (plein air) og realismen. Dette inspirerte ham til å male mennesker og natur slik de virkelig så ut – ikke forskjønnet, men med ærlighet og presisjon.

Bondeportrettene og Telemark

En viktig del av Werenskiolds kunstnerskap er hans mange skildringer av bønder, spesielt fra Telemark. Han malte portretter og sjangerscener som viste hverdagslivets arbeid, slit og verdighet.

Et kjent eksempel er “En bondebegravelse” (1885), et stort maleri som viser en enkel, men dypt gripende scene fra bygdelivet. Her står menneskelig fellesskap og alvor i sentrum, uten romantisering. Werenskiolds bønder er ekte, jordnære og til å kjenne igjen.

Gjennom disse verkene bidro han til å gi bonden en ny plass i norsk kunst, ikke som en idyllisk figur i nasjonalromantiske kulisser, men som et selvstendig og stolt individ.

Eventyrillustratøren

Selv om Werenskiold var en dyktig maler, er det kanskje som illustratør at han ble aller mest kjent. Sammen med Theodor Kittelsen skapte han ikoniske illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr.

Werenskiolds strek er presis, realistisk og samtidig poetisk. Han var opptatt av mennesket – ansikter, kropper, bevegelser – og hans eventyrfigurer fikk et levende og troverdig preg. Illustrasjonene ble så populære at de fremdeles preger hvordan nordmenn ser for seg folkeeventyrene i dag.

Kunstkritiker og veiviser

Werenskiold var ikke bare utøver, men også en aktiv stemme i norsk kunstdebatt. Han skrev artikler, holdt foredrag og deltok i diskusjoner om kunstens rolle i samfunnet. Han var en tydelig talsmann for realismen og for et kunstnerskap forankret i norsk virkelighet. Werenskiold hadde også studenter, blant annet Harald Sohlberg.

Arven etter Werenskiold

Erik Werenskiold levde et langt liv og ble en respektert skikkelse i norsk kulturliv. Han ble kommandør av St. Olavs Orden og hadde en posisjon som en av nasjonens ledende kunstnere.

Hans malerier henger i dag på Nasjonalmuseet og andre samlinger, og hans eventyrillustrasjoner er trykt i utallige opplag. For mange er nettopp Werenskiolds streker selve bildet på den norske bondekulturen og eventyrverdenen.

Hvorfor han er aktuell i dag

Werenskiolds kombinasjon av realisme og nasjonal bevissthet gjør ham fremdeles relevant. I en tid der vi diskuterer kulturarv, identitet og fortellinger, minner han oss om at kunsten kan være både ærlig og samlende. Hans arbeider viser at selv hverdagslige scener kan bære på stor kraft og skjønnhet – hvis man ser nøye nok etter.

Vil du oppleve Werenskiolds verden på nært hold, anbefales et besøk til Nasjonalmuseet i Oslo, der flere av hans sentrale verk henger, eller til eventyrutstillinger der hans og Kittelsens illustrasjoner står i sentrum.